Det opprinnelige huset er bygget på 80-tallet, og er et tidstypisk typehus. De nye eierne liker stedet svært godt, og en av dem har barndomsminner knyttet til huset. Boligens plassering på tomten viste seg etter hvert lite optimal. Blåser det kraftig, finner de ikke le. Sitter de i stuen, vender vinduene bort fra utsikten.
Familien valgte å bli boende og bygge om fremfor å flytte. Den gamle garasjen er revet, og parkering for biler og sykler er flyttet til kjelleren. Boligens hovedplan, som i mange eldre hus lå en meter over bakken, danner nå grunnlag for en sovefløy hevet over terrenget. En rolig sone.
Et tilbygg, på nivå med terrenget, utvider boligen mot utsikten og styrker kontakten med landskapet. Her er kjøkken, spiseplass og stue plassert. Tilbygget gjør også at boligens fotavtrykk får en L-form, med uteplasser på begge sider, og mulighet for å søke le.
